Naustet
av Jon Fosse
Etter to-tre sider utbrøt jeg til Mannen; jeg kommer til å bli gæern før jeg er ferdig med denne boka...
Jeg ble ikke det,
men jeg har vel knapt lest noe som ligner på denne boka.
Og det er ingen tvil om hvilke virkemidler hr. Fosse gjør seg bruk av. For å si det sånn; boka på 127 sider kunne ha vært skrevet på 40. Her får vi gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser.
Etter å ha lest boka er man ikke i tvil om at hovedpersonen bærer på ei uro, som han ikke vet hvor kommer fra, at han har møtt Knut'en etter ti år, og at godeste Knut har giftet seg og fått to døtre. Mora til hovedpersonen går omkring nede i første etasje i huset, mens tv'en står på,- og hovedpersonen selv sitter på rommet sitt og skriver. For å bli kvitt uroa... som kom da han traff igjen Knut'en.
Depressivt og lite progressivt.
STYR UNNA!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)