Bok #48 i 2015
ble
MENNESKE OG MAKTENE
av Olav Duun
Romanen ble utgitt i 1938 og ble Duuns siste. Av mange er den sett på som Olav Duuns "testamente" og hovedverket hans.
Romanen skildrer en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet. Romanen kan oppfattes som en kollektivroman, eller som en episodisk samling av tekster om de enkelte beboernes liv før og etter at de flyttet til øya. Noen av dem har tilhørt samfunnets aller fattigste, andre har etiske dilemma.
Duun er ikke den letteste forfatteren å lese eller forstå. Språket hans er en blanding av nynorsk og dialekt - det gjør at det er en fordel å være namdaling, men uansett kan det være vanskelig. Av og til kan det være vanskelig å følge tråden eller se sammenhenger, men likevel blir man sittende igjen med en spesiell opplevelse. Han beskriver menneskene og deres ulike skjebner og liv med nærhet og innlevelse. Man blir kjent med og får godhet for mange av karakterene, samtidig som andre vekker ubehag eller irritasjon. Akkurat slik levende, virkelige mennesker gjør.
Duun er kanskje en av våre mer glemte forfattere, som flere burde (gjen)oppdage.
Duun er som sagt ikke lettforståelig eller lettlest - det krever litt - men det man sitter igjen med etterpå er verdt det.
ANBEFALES
Romanen ble utgitt i 1938 og ble Duuns siste. Av mange er den sett på som Olav Duuns "testamente" og hovedverket hans.
Romanen skildrer en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet. Romanen kan oppfattes som en kollektivroman, eller som en episodisk samling av tekster om de enkelte beboernes liv før og etter at de flyttet til øya. Noen av dem har tilhørt samfunnets aller fattigste, andre har etiske dilemma.
Duun er ikke den letteste forfatteren å lese eller forstå. Språket hans er en blanding av nynorsk og dialekt - det gjør at det er en fordel å være namdaling, men uansett kan det være vanskelig. Av og til kan det være vanskelig å følge tråden eller se sammenhenger, men likevel blir man sittende igjen med en spesiell opplevelse. Han beskriver menneskene og deres ulike skjebner og liv med nærhet og innlevelse. Man blir kjent med og får godhet for mange av karakterene, samtidig som andre vekker ubehag eller irritasjon. Akkurat slik levende, virkelige mennesker gjør.
Duun er kanskje en av våre mer glemte forfattere, som flere burde (gjen)oppdage.
Duun er som sagt ikke lettforståelig eller lettlest - det krever litt - men det man sitter igjen med etterpå er verdt det.
ANBEFALES
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)