mandag 12. februar 2018

Takknemlig uke 6; 2018



Ei uke som ble ganske annerledes enn planlagt

3046: Interessant nettverksmøte i norsk.
3047: Få være med på første revyøving på scene
3048: Når andre øving er merkbart bedre. Hva skjedde over natta?
3049: Møter der man sier det man mener
3050: Oppdatert programvare 
3051: Øving med publikum; dette blir stadig bedre!  
3052: Kunne starte litt seinere på jobb
3053: Den tragiske beskjeden, og måten klassen møter den på
3054: Teamarbeid, som gjør at man takler det vanskelige 
3055: Ungdom som viser omsorg for hverandre, og for lærerne
3056: Stundene jeg skjønner hvorfor jeg er lærer
3057: Kolleger som stiller opp, så man får det nødvendige pusterommet
3058: Gleden ved en sølvmedalje i OL, midt oppi alt 
3059: Familie!!
3060: Gode samtaler


Det å kunne justere planer, etter ting som kommer på, det er en god egenskap.
Denne uka har elevene mine blitt kasta ut i det, 
og de har fått noen erfaringer de vil ta med seg videre i livet. 
Jeg er imponert!

tirsdag 6. februar 2018

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)
Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 
Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.

søndag 4. februar 2018

Takknemlig uke 5; 2018


Januar har gått over til februar, og det har blitt merkbart lysere.
Nå er det ikke mørkt når jeg kjører til og fra jobb lenger! 

3031: Slippe å kjøre på glatt føre
3032: Strikke
3033: Jobblunsj
3034: Få gjort ting som har blitt utsatt lenge
3035: Slutte litt tidligere på jobb
3036: Handle inn for mange dager
3037: Arbeide hjemmefra
3038: Tid til å teste ut ting
3039: Når man lærer noe nytt
3040: Elever som holder gode framføringer
3041: Engasjerte kolleger
3042: Fredagspizza
3043: Interessante og relevante fagartikler
3044: Positive og konstruktive tilbakemeldinger
3045: Godt oppmøte på "Alle sammen"

Klar for ny uke!
Den vil nok inneholde mye revy - elevene mine setter opp revy som særemne.

lørdag 3. februar 2018

Hva opptar meg i forbindelse med læring?

Det var spørsmålet som ble stilt i arbeidskravet jeg jobber med i studiet IKT i læring. Det skal jeg forsøke å svare på nå, men det er ikke enkelt å si noe kort om det i et blogginnlegg. Et stort og omfattende område som læring, fortjener egentlig mer tid og plass, så kanskje blir det flere blogginnlegg av det.

Da jeg begynte på lærerutdanninga, hadde jeg et ønske om å bli en lærer som ser elevene og som kan tilrettelegge undervisninga til hver enkelt elev. Vi har alle ulike forutsetninger, evner og måter å lære på. Som mor til tre hadde jeg møtt på ulike sider av skolevesenet, på flere skoler, og jeg var kanskje ikke like imponert over alt vi møtte på. Likevel var de virkelig gode på noe av dette på den ene skolen. De så elevene, - ikke bare som elever, men som unike mennesker som måtte få vise det de var gode på. Dette har vært noe av det jeg har ønsket å ta med videre i min egen jobb som lærer. Jeg vet ikke om jeg har lyktes, men det er noe jeg fortsatt vil fokusere på og jobbe med.

Jeg er nå inne i mitt tredje år som norsklærer ved en naturbruksskole. Det betyr at jeg underviser elever som har valgt å fordype seg i yrkesfagene landbruk, hest og akvakultur. I tillegg underviser jeg på vg3 studieforberedende, der samme «type» elever velger å gå for å få studiekompetanse. Av de elevene som går ut vg2, går ca. halvparten ut i lære, noen velger å utdanne seg videre til agronomer, mens litt under halvparten velger å ta studieforberedende. Derfor kan vi si at om lag halvparten går ut i praktiske yrker, mens den andre halvparten etter hvert studerer videre på høyskole og universitet. Det at de har gått yrkesfag, gir dem et fortrinn i sine framtidige yrker som krever høyere utdanning. Det er en fordel å ha gått landbruk når man blir veterinær, eller akvakultur, om man ønsker å bli marinbiolog eller fiskehelsebiolog. 

Den praktiske tilnærminga vi har ved skolen, er også viktig for meg som norsklærer. De elevene jeg underviser på vg2 yrkesfag, må oppleve at norskfaget er relevant for deres framtidige jobb. Det samme gjelder for dem som går «påbygg»(, men dem må jeg nok skrive mer om en annen gang). Ikke alt vi går gjennom i norsk føles like relevant for alle elevene, og det må jeg forholde meg til. Derfor prøver jeg å bruke emner, artikler eller fagbegrep fra deres programfagområde i min undervisning.

Noen emner er mer takknemlige i så måte; som formelle tekster. Å skrive en søknad føles relevant for de fleste. Det er noe de trenger. Rapportskriving er også noe de kjenner til fra yrkespraksisen, i hvert fall akvaelevene. Elevene våre har flere praksisperioder, og vi har et samarbeid mellom programfaglærerne og meg som norsklærer (noen ganger er også engelsklæreren involvert, siden flere av elevene har utenlandspraksiser). Dette gjør at eleven kan levere én rapport som flere lærere vurderer. 
Vi lar også elevene velge om de vil levere en ordinær skriftlig rapport, eller om de ønsker å framføre rapporten muntlig, ved bruk av digitale presentasjoner, lage tegneserie eller filme det de gjør. Siden bruk av både GoPro-kamera og droner er blitt stadig mer vanlig, sammen med mobiltelefonen de har i lomma hele tida, er dette noe de kan benytte i rapporteringen. Det er vanskelig å få en bedre demonstrasjon av hvordan en oppgave utføres, enn å vise det på film. Elevene opplever dette som relevant, og det at jeg som norsklærer, sammen med programfaglæreren (om det er hest, landbruk eller akvakultur), viser interesse for det de har erfart, virker positivt. Det krever selvfølgelig at jeg har noe kunnskap om, eller i hvert fall setter meg inn i, de arbeidsoppgavene de utfører i praksis. Når de oppdager at jeg faktisk vet hva de holder på med, øker også motivasjonen for å lære noe i norsk. Norskfaget føles mer relevant og aktuelt.

Den valgfriheten de får i uttrykksform er viktig, synes jeg. Noen er mest komfortable med å levere noe skriftlig, mens andre uttrykker seg best muntlig. Mange av mine elever er dyktige praktikere, og det at de får mulighet til å demonstrere arbeidsoppgaver fysisk, er viktig for deres motivasjon og læring. Dette er tilpasset opplæring, tenker jeg. De får vise det de kan, på best mulig måte, ut fra det de mestrer best. Da lærer de ikke bare en arbeidsoppgave, men de lærer å uttrykke seg og kommunisere i norskfaget, samtidig som de opplever mestring. Det er viktig for meg.

Når de samtidig kan bruke tekniske hjelpemidler som de er interessert i, opplever de det som positivt. Vi må bruke IKT i opplæringa på en måte som føles relevant for elevene, og som har en direkte forbindelse med det de møter i praksisfeltet. Som lærer må jeg derfor være oppdatert på hvilke muligheter som ligger i disse hjelpemidlene, og hvordan de kan brukes rent pedagogisk.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til rapportene de skal levere/presentere etter vårens praksis i inn- og utland. 😄

Bøker lest i 2018; januar


Det ble bare tre bøker i januar, men det er en grei start på leseåret.

Bok #1; Sønnavind 88 - Så lenge det er liv, er det håp av Frid Ingulstad
Forlagets omtale: Hilda avslører Christoffers bedrageri, men er bekymret for konsekvensene. Hva vil skje med Henrik, Julie og de to barna nå? 
Elise er syk av bekymring for Jostein. Men selv om de fleste på Sagene ser ut til å tro at han er død, gir hun ikke opp håpet om å få ham hjem.

Lånte boka av svigermor og tenkte jeg skulle få lest den ferdig før nyttår, men i stedet ble det den første boka i 2018. Hadde ikke akkurat planlagt å starte leseåret med en serieroman, men. Underholdende er de jo på sitt vis. 


Bok #2; Kistemakeren av Frode Granhus
Forlagets omtale: Rino er tilbake i Lofoten og håper på et rolig vikariat som lensmann. Men da en gutt finner en videokassett med et uhyggelig innhold i vannkanten, blir han dratt inn i en sak som strekker seg flere år tilbake i tid - en sak som også skal vise seg å være skremmende aktuell ...

Det er usigelig trist at Frode Granhus ikke skal skrive flere bøker vi kan glede oss over. Han hadde sin egen særegne måte å skrive på, og måten han brukte naturen og folket i Lofoten på i bøkene sine, var fantastisk. Rino er en "menneskelig" hovedperson med sine feil og mangler, og gode sider. Heldigvis har jeg ikke lest alle bøkene Granhus rakk å skrive ennå. Det blir ... ANBEFALES!

Jeg leste boka i eBokBib-appen; første ebok i år, og den første (norske) krimboka i år. 


Bok #3; Myren av Arnaldur Indridason
Forlagets omtaleIndridason skriver en serie med politifolkene Erlendur og Sigurdur Oli i hovedrollene. Erlendur har en fraskilt kone som hater ham, en gravid datter som er narkoman og en sønn som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Sigurdur Oli har en kjæreste som vil ha sex oftere enn ham. I "Myren" finner naboungene en eldre mann myrdet. Gjemt under skrivebordsplaten hans finner politiet et bilde av en barnegrav. Et ledemotiv gjennom boka er familie, et ytterst islandsk motiv, som her bygger opp til en uhyggelig spennende etterforskning av et mord som har røtter i fortiden.

Jeg har virkelig fått sansen for islandsk litteratur, også krim. Etter å ha lest et par bøker av Indridason om Erlendur tidligere, fant jeg ut at jeg må få lest dem i "riktig" rekkefølge fra nå. Så langt jeg klarer å finne ut er "Myren" den første, og så får jeg ta det derfra. 
Lydbøkene ligger på Storytell-appen - der jeg leste denne - men jeg er litt usikker på hva jeg synes om det ... Det er noe med han som leser, som jeg ikke blir helt fortrolig med. Får se om de neste blir hørt på, eller om jeg finner utgaver jeg kan lese. 
Uansett så er dette spennende! ANBEFALES om du har sansen for krim, gjerne i den islandske innpakninga. 

Jeg hørte boka som lydbok i Storytel-appen, første lydbok i år. Andre krimbok i år (og den første boka av en utenlandsk forfatter).


Av januar-bøkene stiller Kistemakeren og Myren nokså likt, 
både i sjanger og spenning. 😄📚📖