mandag 29. mai 2017

Takknemlig uke 21; 2017


Kort arbeidsuke, med påfølgende langhelg - det gjør godt!

2661: Når man kan slappe av hjemme en ettermiddag og kveld, uten å være nødt til å tenke jobb eller andre, mer eller mindre, frivillige oppgaver
2662: Tur på Gartneriet
2663: Hvit syrin
2664: Ut på tur med gode venner 🚘
2665: Når man kjører fra regn til solskinn
2666: Knaust-trappan 🏨
2667: Golden Gate pizza
2668: Knaust müsli
2669: New Yorker
2670: Fika ☕🎂
2671: Promenad langs Storgatan
2672: Räksmörgås
2673: Herregud & Co
2674: Latter!! 
2675: 20 varmegrader 🌞

Fikk ladet batteriene i helga, så nå er det bare å gi gass de siste ukene før ferie. 

mandag 22. mai 2017

Takknemlig uke 18-20; 2017


De siste ukene har vært sykt travle, og jeg har hatt knapt med tid. 
Det har vært fra det ene til det andre, 
bokstavelig talt fram og tilbake i bil over halve landet. 
Derfor blir det et oppsamlingsheat på takknemlighetslista mi. 

2631: Våkne uthvilt
2632: Jobbe i hagen 🌱
2633: En gammel "traver" som har tjent oss trofast i over 10 år, kjøres til endestasjonen.
2634: Når du rekker over det meste av det du hadde tenkt før hodet treffer puta
2635: Avslutning
2636: Mors sjokoladekake
2637: Interessant evaluering
2638: De som blir ferdig før tida med en oppgave
2639: Hjemmelaget pizza midt i uka
2640: Sitte oppe og prate med storebror til kl. 04 😴
2641: Konfirmasjon
2642: Hjemreise med Hurtigruten. Lenge siden forrige tur.
2643: Når alle leverer innen fristen
2644: Reise med båt og buss og fly 🚌✈
2645: Overnatting hos familie
2646: "Ny" bil 
2647: Fin, lang biltur hjem
2648: Snø(kaos - sørpå) dagen etter at man har kjørt 90 mil på sommerdekk ⛐
2649: Norge videre til finalen i ESC
2650: Komme seg ut og gå en tur i finværet
2651: Seier til den fineste sangen i ESC 🎵
2652: Når Mannen og Sønnen kommer seg trygt fram og tilbake med flyttebil og flyttelass
2653: Litt bursdagsfeiring for Dattera
2654: Arne Dahl-krim på Netflix
2655: Feire Norges bursdag, med gode venner 🎈
2656: Jobblunsj på torsdag
2657: Åpen gård på jobb ...
2658: ... i nydelig vær 🌞
2659: Besøk av svigers
2660: Bli ferdig med vurdering av halvdagsprøver

Våren har vært intens, og nå nærmer ferien seg 
- men først blir det eksamenforberedelser for elevene,
og for meg som skal forberede dem. 😊

mandag 1. mai 2017

Bøker lest i 2017; april

I april leste jeg 5 bøker, 
og det ble lett blanding av en gammel klassiker, en biografi, to serieromanbøker og en nyere, norsk roman. 



Bok #14; Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen
Forlagets omtale: Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom.
Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen.

Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. 

"Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.

Som norsklærer får man noen opplevelser gratis. I mars hadde en av klassene mine besøk av forfatteren Ingrid Storholmen gjennom Den kulturelle skolesekken, og da var jeg selvfølgelig med på det. Det ble et interessant møte! Vi fikk høre om det omfattende arbeidet med å skrive ei bok som dette, og mange av elevene mine ble inspirert av det hun fortalte.
Som barn hørte også jeg ordene "Her lå Tirpitz", når kjørte forbi i Fættenfjorden, og før besøket, lastet jeg ned boka i Ebib-appen. I boka får leseren noen korte innblikk i livene til tyske soldater, deres familie i Tyskland og nordmenn som levde i nærheten av Tirpitz' skjulesteder, på en troverdig måte. Tidsspennet er fra fra 1939 opp til vår tid, og det gjør at man både får se krigens umiddelbare virkning på mennesker, men også ettervirkningene. Det gjør den til mer enn en historisk roman. Det gjør den aktuell, fordi den tar opp problemstillinger og erfaringer mange kan gjøre seg også i dagens kriger. Jeg vil imidlertid anbefale å lese papirutgaven i boka, for deler av den har en layout og et oppsett som passer inn i fortellingen. Jeg sier ikke mer ... ANBEFALES!


Bok #15; Å leve en drøm av Barack Obama
Fra bokas bakside: I denne usentimentale og gripende selvbiografien, skrevet før hans politiske karriere starter, følger vi en ung mann med svart afrikansk far og hvit amerikansk mor som prøver å finne røttene sine og stake ut en kurs for resten av livet. 

Det står mye mer på baksiden av boka, men jeg vet ikke helt om det som står der stemmer over ens med det inntrykket jeg sitter igjen med. Barack Obama forteller sin historie, fra han er liten gutt, som vokser opp uten at han egentlig kjenner faren sin. Han hører mange fortellinger fra moren og besteforeldrene, men faren er totalt fraværende til et første og eneste møte da Barack er ca. 10 år. De holder kontakten etter det, til en viss grad, men før Barack får reist til Kenya for å treffe faren, får han en telefon om at faren hans er blitt drept i en bilulykke. 

Den delen av boka som kanskje fascinerer meg mest, er når han beskriver hvordan han blir med i arbeidet som grasrotorganisator i de fattige, svarte bydelene i Chicago. Hans engasjement for å bedre levevilkårene for de svarte, viser en målrettet mann, som også søker etter svar. Han ønsker å finne ut av hva slags arv han bærer med seg fra faren, og fra Kenya. Når han til slutt reiser dit og treffer familien sin der, finner han identiteten han har vært på jakt etter. Og besøket i Kenya er på mange måter en ny start, men også en fortsettelse av arbeidet han allerede har påbegynt blant de svakeste i det amerikanske samfunnet.
ANBEFALES!


Bok #16; Sønnavind 84 - Sorgens sang av Frid Ingulstad

Fra bokas bakside: Johan har tødd kraftig opp etter at Eva begynte å arbeide i verkstedet hans. Elise prøver å glede seg med ham, men inni seg kjemper hun mot sjalusien. Elvira og Ragnhild er i sorg, og de flytter inn i verksmesterboligen. Selv om det blir trangt, er Elise glad for at hun kan hjelpe dem i den tunge tiden.

Grei avveksling innimellom Falkberget og andre seriøse bøker. ANBEFALES som underholdning!


Bok #17; Christianus Sextus - Tårnvekteren av Johan Falkberget
I omtaler av boka trekkes Erns-Ola, som er tårnvekter i kirka på Røros, fram, men han spiller egentlig ikke en særlig stor rolle. Det utnevnes i stedet en ny tårnvekter helt mot slutten av boka, og dette er nok minst like viktig. Den hendelsen setter også på mange måter et punktum for hele trilogien. 
I Tårnvekteren samles noen tråder fra de to foregående bøkene, men leseren får ikke bare endelige svar, f.eks. på hvordan det går med bergløytnant Dopp og hans frue og om han noensinne får oppreisning for funnet av Christianus Sextus - for ikke å glemme Peder Rugelsjø? Og hvordan går det med Jöns og Dråka? Brodde og Gölin får det i hvert fall bedre, og det er jo en "trøst". 

Christianus Sextus er ikke så lett å forstå seg på. Den har så mange lag. I Tårnvekteren drøfter Falkberget synd og nåde, og om man kan gjøre seg fortjent til sistnevnte. Presten Abildgård viser i hvert fall hjertelag i møte med "uektefødte" barn, og det han sier til dem, virker forløsende også for Dråka. 

Christianus Sextus kan anbefales til dem som har god tid til å lese og grunne, og som kan ta et dypdykk. 


Bok #18; Sønnavind 85 - Sensommer av Frid Ingulstad

Fra boks bakside: Elise får overraskende besøk av en slektning fra Ulefoss, og hun får vite nye ting om familien sin. Men noen hemmeligheter burde kanskje fått ligge i fred. Ragnhild har kjærlighetssorg og er i et vekslende humør. Sensommeren er varm, og det blir mange badeturer. Også Elise og John drar til en badeplass for å nyte varmen.  

Underholdning!



En allsidig lesemåned altså. 
Det var greit med litt lett lesestoff mot slutten av måneden, med Sønnavind. 
Alle de tre andre bøkene krevde mer tankevirksomhet, og jeg er glad for at jeg har lest dem.
Det å tenke og grunne over ei bok, er noe av det som gir lesing verdi 😌

 


Takknemlig uke 17; 2017


Siste uka i april er et faktum. Hvor blir tida av?

2616: Hvitveis som blomstrer
2617: Levere selvangivelse 😊
2618: Ha tid til å ta igjen arbeid som har ligget ei stund på vent
2619: Siste Tentro-samling, denne våren
2620: Snartur på biblioteket 
2621: Se film  på ungdomsklubben
2622: Fredagsfølelsen
2623: Følelsen når man er ferdig med oversettelsesarbeid og korrekturlesing
2624: Filmredigering til konfirmasjonsgudstjenesten 🎬🎥🎦
2625: Søndag og SOL
2626: Tre fornøyde konfirmanter og familiene deres 💒
2627: Tur i finværet ...
2628: ... og oppstart av våronna i hagen
2629: Verdens beste romkake 🍰
2630: Søndag kveld og du vet du har fri også mandag

Mai ligger foran! 😄

søndag 23. april 2017

Stiklastadir

Denne uka har jeg fått være med klassen "min" på fagtur. Vi skulle egentlig reise til Island, men på grunn av økonomi  ble det en kortere tur. Jeg tror det ble minst like bra. 
Vg3 studieforberedene reiste til Island i fjor, og det var en fin tur, men det ble "tettere" i år, og vi opplevde mer i fellesskap, i tillegg til at vi hadde et par trivelige kvelder med mye latter. 

Vi holdt oss (stort sett) i Nord-Trøndelag, i samme fylke som skolen vår ligger, men vi rakk over mye i løpet av de tre dagene turen varte. Samesenteret på Snåsa, Falstadsenteret på Ekne og Rypetoppen klatrepark i Merkåker ble besøkt. Vi hadde også noen bedriftsbesøk som passet inn med det fokuset de har på naturforvaltning dette skoleåret; kornmølle og kraftfôrproduksjon, jakt på kortnebbgås og forvaltning og interessekonflikter i kystsonen. Etter besøket på Rypetoppen (på torsdag) fortsatte vi inn i Sverige og rakk litt grensehandel, før vi kjørte inn i Norge over Sandvika og avsluttet dagen på Stiklestad.

Der fikk vi delta på viking-gilde i langhuset på Stiklastadir., med flott historisk formidling til elggryta vi fikk servert. Etterpå var det bare å krype til køys, også det i langhuset. Det var en opplevelse i seg selv.

























Om du har muligheten vil jeg virkelig anbefale en tur innom på Stiklastadir, og oppleve noe av det de har å by på der.

Innlegget er IKKE sponset - jeg synes bare de fortjener omtalen. 😊