søndag 1. april 2018

Bøker lest i 2018; mars


Jeg klarte å fullføre sju bøker i mars, og det er jo en smule bedre enn februar. 
Det ble hele fire ungdomsbøker, en klassiker, en tegneserie og en historisk biografi.

Bok #6: Barsakh av Simon Stranger
Forlagets omtale: Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp.
Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes.

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese etter at forfatteren var innom det lokale biblioteket i fjor, og fortalte om bøkene sine. Ungdomsroman til tross, så har den mye å si til voksne også. Fant boka i Storytel-appen, og hørte den som lydbok på tur til og fra jobb. Dette ble den andre ungdomsboka i år. 
ANBEFALES


Bok #7; Amtmannens døtre av Amalie Skram
Amtmandens Døttre ble utgitt i to deler i 1854 og 55. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, eller tendensroman. Den regnes også som en forløper til realismen, såkalt poetisk realisme, siden Collett "satte problemer" under debatt i denne romanen. 

Hvert år kommer jeg inn på denne romanen i norskundervisninga, siden den var (er) en viktig brikke i norsk litteraturhistorie. I år fant jeg ut at de var på tide å lese den selv. Jeg fant den som ebok i appen til Bibliotekene, og jeg brukte ganske lang tid på å fullføre den. For å si det sånn, så var vi ferdig med noen tiår med litteraturhistorie, før jeg var ferdig med boka. Men interessant var den! Når man leser ei bok som ble utgitt for mer enn 160 år siden, og finner tema som er aktuelle fremdeles i dag, skjønner man hvorfor den har blitt en klassiker. 
ANBEFALES! 


Bok #8; Verdensredderne av Simon Stranger
Forlagets omtale: Emilie er 17 år og opptatt av gutter og mote. Inne i en klesbutikk treffer hun på en gutt som fester klistremerker med slagord over noen t-skjorter. Slagord om urettferdighet. Om utnytting av arbeidere i den tredje verden. På den andre siden av jorden lever Reena, en 12 år gammel jente som har sydd akkurat disse t-skjortene, på en fabrikk i Bangladesh.
Verdensredderne handler om mennesker som lever på bunnen av samfunnet, og om en gruppe norske ungdommer som vil gjøre noe med det.

Nok ei bok med aktuelt tema, som forhåpentligvis får flere enn meg til å åpne øynene. Jeg liker Simon Strangers måte å skrive på! Denne leste jeg som ebok, i tillegg til at jeg hørte deler av den som lydbok (begge deler i Storytel-appen). Dette ble den tredje ungdomsboka i år, og med den har jeg nådd lesemålet mitt innen den sjangeren. 


Bok #9; Fremtidens araber del 3 av Riad Sattouf
Om boka: I tredje del av Fremtidens araber begynner livet i den syriske landsbyen å tære på den lille familien. Riads mor lengter hjem til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren, derimot, slites mellom ønsket om å være moderne og tilhørigheten til den syriske storfamilien. Da han omsider får et jobbtilbud, blir det ikke helt som familien har tenkt …


Denne hadde jeg gledet meg til siden jeg leste de to første bøkene i serien. Interessant å få et innblikk i en annen kultur, og det trenger vel flere enn meg. Det kommer visst flere bøker i serien, så nå er det bare å vente på neste. :-) ANBEFALES


Bok #10; De som ikke finnes av Simon Stranger
Forlagets omtale: Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om.

Den siste boka om Emilie og Samuel har ingen happy ending, men hvor realistisk hadde det vært? Igjen stilles det noen spørsmål ved ting i samfunnet. Viktige spørsmål! Les og bedøm selv ... 


Bok #11; Uglies av Scott Westerfeld
Om boka: Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke, et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn pen når det kommer til stykket.

I boka er handlinga lagt til framtida, og her fortelles det hva som har skjedd med jorda vår. Som ei løsning på problemet med mobbing o.l. får alle en plastisk operasjon på 16-årsdagen, og med det er dagene som stygg forbi. Alle er like, og alle tenker likt. Kan sånt være sunt? Fokus på utseende, kroppspress, men også det å passe inn, stå opp for seg selv og vennene sine, og handle ut fra egen overbevisning. Denne boka har mange lag!

Selv skulle jeg bare lese den fordi en av elevene brukte den i fordypningsoppgaven sin, men nå tror jeg sannelig jeg blir nødt til å lese bok nummer 2 i serien også. (Selv om dette er fjerde ungdomsbok i år, og jeg har nådd lesemålet i den kategorien.) 
Lånte boka på biblioteket, men da i engelsk versjon. Leste i den, og hørte halvparten som lydbok på engelsk (Storytel), før jeg fullførte den som ebok i bibliotek-appen.


Bok #12; Tungtvannssabotøren av Gunnar Myklebust
Om boka: Dette er boken om en av de siste gjenlevende tungtvannssabotørene, lederen for hele aksjonen på Vemork i 1943, den legendariske Linge-karen og SOE-agenten Joachim Rønneberg. En eventyrlig historie om kaldblodighet, handlekraft og overlevelse, mot alle odds.
Bare 21 år gammel bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia. Her ble han rekruttert til Norwegian Independent Company No. 1 av Martin Linge selv, og etter hvert ble han instruktør innen det britiske SOE. Etter tungtvannsaksjonen dro Rønneberg og sprengningslaget i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige - en ferd på om lag 500 km i temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Hele det siste krigsåret lå Rønneberg i skjul i de ugjestmilde Tafjordfjellene. Sabotasjegruppen han ledet, "Fieldfare", sto blant annet bak sprengningen av Stuguflåten bro i januar 1945.

Denne boka lånte jeg på biblioteket fordi en av elevene skulle skrive om Tungtvannsoperasjonen i fordypningsoppgaven sin. I oppgaven brukte han tv-serien, men han ønsket å finne ut hvor nært opptil det som virkelig skjedde, serien var. Og da måtte jo jeg også lese meg opp på fakta.
ANBEFALES!



Det er vanskelig å velge en favoritt denne måneden.
Alle sju er gode, hver på sin måte. 
Tror likevel at jeg vil framheve trilogien til Simon Stranger, 
sammen med tegneserien av Riad Sattouf.

lørdag 10. mars 2018

Takknemlig uke 7, 8, 9 og 10; 2018


Innimellom lurer jeg på hvor ukene blir av ...
Det har vært travelt den siste tida, 
men at jeg ikke har skrevet takknemlighetsliste på fire uker, 
det er ikke bra. 
For selv om det har vært travelt, har det vært ting å være takknemlig for. 
Nå var det visst på tide, at jeg tok meg tid til å se tilbake.

3061: Nytt gammeltantebarn - nye tilskudd til familien er koselig
3062: Middag hos mor og far
3063: Tannlegetime (ja, det er noe å være takknemlig for)
3064: Få delta i en begravelse
3065: Ungdom å beundre
3066: Vinterferie
3067: OL
3068: Krimserier på tv
3069: Håndarbeid
3070: Kafébesøk med venner x2
3071: Gå tur i nydelig vintervær
3072: Bursdagen til eldste sønnen
3073: Bytte gardiner og vaske litt hus
3074: Kalkunmiddag en helt vanlig lørdag
3075: Starte siste dag av ferien kl. 7 (OL på tv ...)
3076: Kveldsbesøk av venner
3077: Planlegge vårtur
3078: "Ny" vaskemaskin
3079: Revypremiere
3080: Gjøre ferdig en oppgave som har "ligget på vent" lenge
3081: Tilsynsvakt
3082: Andre revyforestilling, og godt resultat
3083: Når elevene møter meg med: "Kan vi begynne med en gang?" Da vet man at man har truffet med oppgaven ...
3085: En dag hjemme fra jobb (etter 60 timers arbeidsuke er det godt)
3086: Hvit pizza
3087: Ungdomsklubb
3088: Planlegging av skoletur
3089: Kunne legge seg litt når man kommer hjem med vondt i hodet
3090: Rolig helg 

Da er det ei uke til med jobb PÅ skolen, før det blir fagtur/skoletur til Berlin,
- og så blir det påske!

Bøker lest i 2018; februar

I februar fullførte jeg bare to bøker. 
Det er lite, men jeg har flere på gang i mars ... 


Bok #4; Mitt liv med humler av Dave Goulson
Fra bokas bakside: Som barn var biolog Dave Goulson nesten besatt av alle former for natur- og dyreliv. Han samlet på alle typer insekter, men det var humlene som fascinerte ham aller mest. I Mitt liv med humler forteller Goulson om sine eventyr og oppdagelser i sitt liv som forsker og ekspert på nettopp humler, på en måte som er så full av humor og smittende vitebegjær at man ikke kan gjøre annet enn å la seg rive med. 
Fra barndommens oftest mislykkede eksperimenter til den voksne forskerens banebrytende oppdagelser om humlene, deres gåtefulle liv og ikke minst deres mystiske forsvinning, fører Goulson oss ut i naturen, naturhistorien og vitenskapen. På underholdende og uanstrengt vis belyser han ukjente og uante sammenhenger i insektenes og plantenes globale mikrokosmos, som er like fantastisk som det er skjørt.
Mitt liv med humler er en underholdende og grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Med sterkt engasjement og varme forteller Goulson alt som er verdt å vite om humler - og litt til. 

Jeg fikk låne boka av en kollega: "Denne skulle du sikkert ha lest!" Ja, jeg tok den med hjem, men så ble den liggende til nå på nyåret. Da jeg virkelig leste baksideteksten, ble jeg først bittelitt skeptisk. For dette er jo faktisk ei fagbok om humler. Likevel tenkte jeg at jeg fikk gi den en sjanse. Det var i hvert fall en avveksling fra de andre bøkene jeg leste like før. (Jeg trenger variasjon.) Da jeg begynte å lese forsvant skepsisen. Boka er rett og slett meget godt skrevet, med masse humor. Samtidig går Goulon inn i det vitenskapelige og naturhistoriske, uten at det er verken tørt eller kjedelig. Og jeg - jeg ser en skaper bak alt. Alt passer jo så perfekt sammen! Alle er vi avhengige av at alt i naturen fungerer. Og den lille humla (noen vil si at den er stor), er utrolig viktig! Til sommeren skal jeg følge med på humlene i hagen og plante humlevennlige blomster. ANBEFALES!!


Bok #5; Ingen vil savne deg av Michelle Gagnon
Forlaget omtale: Seksten år gamle Noa har vært et offer for systemet helt siden foreldrene hennes døde. Nå lever hun på siden av samfunnet og stoler ikke på noen, mens hun bruker sine hackerkunnskaper til å holde seg i sikkerhet, anonym og alene. Men da Noa våkner opp på et bord i en tom lagerbygning med intravenøst drypp i armen, uten å huske hvordan hun havnet der, begynner hun å ønske at hun hadde hatt noen til å hjelpe seg.
Så dukker Peter Gregory opp. Peter er i slutten av tenårene. Han har rike foreldre og er leder for en hackerallianse, og han trenger folk med Noas kunnskaper på laget. Spesielt etter at et lyssky selskap som kalles AMRF begynner å true ham på livet for alvor.
Men det Noa og Peter ikke innser, er at Noa sitter med nøkkelen til en grusom hemmelighet, og det finnes folk som vil gjøre hva som helst for å bringe henne til taushet for godt.

De som liker Stieg Larssons Millenium-trilogi, vil sluke historien om Noa, en yngre utgave av Lisbeth Salander.

Denne boka leste jeg fordi en av elevene mine brukte den i særemnet sitt. Siden jeg ikke kjente denne boka fra før, måtte jeg ganske enkelt lese den for å vite hva hun skulle snakke om. Denne boka har flere lag, og temaene som tas opp er aktuelle og tankevekkende. Er det virkelig sånn at det finnes mennesker ingen vil savne? Det er både samfunnskritikk og samfunnsengasjement i denne boka, som er verdt å få med seg.
Nå er det to bøker til i serien, og jeg tror kanskje at jeg må lese dem også. Jeg må jo finne ut hva som skjedde videre med Noa og Peter... 
ANBEFALES for ungdom og de som liker spennende (ungdoms)bøker. 


Det ble to veldig forskjellige bøker i februar, og det går ikke an å sammenligne dem.
Begge er gode, men de når kanskje ut til litt forskjellig publikum.
Jeg likte begge to godt!
Tror kanskje jeg rangerer Mitt liv med humler et lite hakk foran Ingen vil savne deg ...

mandag 12. februar 2018

Takknemlig uke 6; 2018



Ei uke som ble ganske annerledes enn planlagt

3046: Interessant nettverksmøte i norsk.
3047: Få være med på første revyøving på scene
3048: Når andre øving er merkbart bedre. Hva skjedde over natta?
3049: Møter der man sier det man mener
3050: Oppdatert programvare 
3051: Øving med publikum; dette blir stadig bedre!  
3052: Kunne starte litt seinere på jobb
3053: Den tragiske beskjeden, og måten klassen møter den på
3054: Teamarbeid, som gjør at man takler det vanskelige 
3055: Ungdom som viser omsorg for hverandre, og for lærerne
3056: Stundene jeg skjønner hvorfor jeg er lærer
3057: Kolleger som stiller opp, så man får det nødvendige pusterommet
3058: Gleden ved en sølvmedalje i OL, midt oppi alt 
3059: Familie!!
3060: Gode samtaler


Det å kunne justere planer, etter ting som kommer på, det er en god egenskap.
Denne uka har elevene mine blitt kasta ut i det, 
og de har fått noen erfaringer de vil ta med seg videre i livet. 
Jeg er imponert!

tirsdag 6. februar 2018

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)
Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 
Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.